– Trigger e-postmarkedsføring –

Den korte historien: Markedsførere ødela e-post.

Den litt lengre versjonen: E-postmarkedsføring kan spores tilbake til de tidligste dagene av et alment internett. Markedsførere fant ut at en kunne sende reklame til forbrukere, og av det kom misbruket. Flere og flere sendte uhorvelige mengder med e-post og en “null-innboks” var bare å gi opp.

E-postmarkedsføring er for de fleste veldig kjent. Støtt og stadig dumper det et og annet nyhetsbrev ned i innboksen som kun blir markert og “merket som lest”, eller slettet. Markedsføring gjennom e-post er billig, og kan være effektiv. Et problem med e-postmarkedsføring er at det kan, og blir i mange tilfeller assosiert med spam.

---

Klikk-responsen på disse er mye høyere enn vanlige nyhetsbrev. Trigger e-post relaterer seg til kundens preferanser og valg på et nettsted, og kan settes opp på en måte at kunden ønsker å lese e-posten han mottar. Trigger e-post handler om relevans + punktlighet + verdi.

Relevans

Jeg trenger service på bilen min. Jeg har derfor sendt “e-post” gjennom et kontaktskjema på nettsiden til ulike verksteder for å kunne få et tilbud eller time. Forventningene var høye og jeg hadde håpet på litt konkurranse, men nå, to dager senere har jeg kun hørt fra et firma. Grunnen til at jeg benytter dette eksempelet er at jeg ønsket å få en bekreftelse fra firmaene på at kontaktskjemaet er mottatt, og at de behandler den. En e-post som for meg ville vært ekstremt relevant. Disse firmaene har da også mulighet til å sende meg informasjon senere som ville vært relevant for meg og min Skoda.

Punktlighet

Da jeg kjøpte ny TV rett over jul var jeg på komplett.no og la en TV i handlevogna. “Vips” sa det, så var jeg en TV rikere og noe fattigere. I e-posten dukket det opp en kvittering på kjøpet som igjen lenket til ordren og sporing for å se hvor lang tid det ville ta før jeg fikk den på døra. E-posten kom punktlig, og jeg gikk rett inn for å se om den var sendt fra lageret.

Verdi

Verdien i denne e-posten var å få bekreftelse på kjøp, men i tillegg lenket den til hva andre som hadde kjøpt den TV’en også hadde sett på, og hva som kan være relevant tilbehør. Denne gangen kjøpte jeg ikke mer, men den kunne ha minnet meg på noe glemt tilleggsutstyr mens jeg febrilsk trykket “bestill” → “gå til handlevogn” → “kjøp” fordi det kun var én igjen på lager.

Relevans + punktlighet + verdi er med andre ord veien til suksess (innen e-postmarkedsføring).

---

Triggermail kan direkte oversatt bety utløsende-, utløse-, eller trigge post. Dette betyr at kunden, eller mottakeren må være involvert i en prosess for å kunne utløse e-posten. Denne prosessen kan være et kjøp på en nettbutikk, å bli medlem på et forum, eller å melde seg på et nyhetsbrev. Dersom du mottar en e-post med bekreftelse på innmelding har du mottatt en triggermail. Triggermail skal være personlige, og gi informasjon en kunde vil ha, eller som en tror kunden vil ha basert på relasjonen kunden har til utsenderen. Om en e-post oppleves som noe “mumbo-jambo” han legger rett i søppelkassa, må en se over “malene” som sendes og gjøre om disse. For at triggermail skal bli en suksess for deg, må du tenke på atferden til dine kunder, og potensielle kunder og lage triggere på bakgrunn av dette. Når alt kommer til alt så er sannsynligheten stor for å få en høyere respons gjennom trigger e-post, enn ved vanlige automatiske nyhetsbrev. Ved å bruke denne teknologien kan du legge om markedsføringen slik at den treffer på riktig tidspunkt i forhold til kunden, og du eller ditt personell får frigjort tid til andre arbeidsoppgaver.

Automatikk

Triggermail skal gå automatisk. Og det er da viktig å få en god flyt på dette. Dersom jeg trenger en strømleverandør går jeg gjennom nettsiden til en leverandør og bestiller en strømavtale. I det jeg bestiller får jeg tilsendt en e-post med kundenummer, passord, etc. for å kunne administrere kundeforholdet mitt til strømleverandøren. Åtte dager senere får jeg tilsendt en ny e-post fra selskapet som gir meg nødvendig informasjon, tips eller relevante tilbud. La oss si at samtidig som jeg bestiller strøm, gjør også en fra Bodø dette, men han velger en annen strømavtale. Når vi da skal få informasjonen åtte dager senere så bør det stå ulik info på e-postene ettersom vi bor i to ulike “strømregioner” og har ulike priser basert på dette og avtalene vi har inngått.

E-postmarketing:

Vi deler e-postmarkedsføring i 5 hovedgrupper. Punkt 3 – 5 trenger ikke nødvendigvis å være triggere, men i de fleste tilfeller er de det. Punkt 1 og 2 er aldri triggere.

1. Nyhetsbrev
   • Det vanlige nyhetsbrevet.
2. Personaliserte eposter
   • Lignende nyhetsbrev, men navn kan være flettet inn for å gjøre det mer personlig.
3. Avansert personalisering (trigger)
   • Denne fletter inn både navn og preferanser og gjør hele e-posten veldig personlig.
4. Transaksjonsepost (trigger)
   • Denne inneholder informasjon som kvittering, bekreftelser etc.
5. Remarketingepost (trigger)
   • Denne er designet for å minne kunden om et behov, og skape mersalg.

---

Før jeg fortsetter så er det viktig å merke seg at for å i det hele tatt kunne sende “reklame” til privatpersoner må mottakeren samtykke. En mottaker skal også alltid ha mulighet til å avslutte “abonnementet” (unsubscribe).

Triggermail baserer seg på nettsider hvor en må registrere e-postadressen sin. Har du en nettside hvor dette ikke er nødvendig? Implementer dette, eller gjør dette som et alternativ til “frisurfingen”. Videre må en finne ut hvor, hvordan, når og hva som er triggere. La oss ta et par eksempler:

• Nedlasting eller leie av innhold fra din nettside.

Om du driver denne typen nettside lønner det seg å sende transaksjonsepost med fremtidige oppfordringer. For å kunne leie en film må en i de aller fleste tilfeller ha et medlemskap eller et kundeforhold. Triggeren kan være ved registrering. Den kan også være når den leide filmen er bekreftet, eller lastet ned. Kanskje den også kan være når filmen er ferdig avspilt?

La oss si at en leier “Frost” fra Disney. En god mulighet for mersalg er triggere som gir relevante, lignende titler som også er til leie. Hva med å sende ut en e-post med masse andre filmtitler fra Disney som klassikeren “Snøhvit” eller “Toy Story” fra Pixar? Mulighetene for videre deling er enorme. Er kunden fornøyd med tjenesten eller filmen  så er det ikke noe problem å legge til en “del denne på facebook”.

•  Starte en handling uten å fullføre.

La oss si at du har en nettbutikk og noen klikker seg rundt for å kjøpe noe. Dersom de avbryter kjøpet vil det være en god idé å sende relatert innhold eller alternativer til produktene som er kikket på. En hobbyfotograf som har brukt litt for mye hashtag (#) på Instagram kan ønske å prøve ut Adobe Photoshop. Gjennom nettsiden finner hun en “testversjon” av produktet. Hun registrer sin “AdobeID” og skal til å laste ned programmet. Av en eller annen grunn velger hun å ikke starte prøveversjonen og legger heller ut et bilde på Instagram med #prøvdeåinstallereAdobe.

Triggeren for Adobe kan være å sende en e-post med relatert innhold De kan sende eksempler på bilder produsert i eller med hjelp av photoshop. De kan også sende “treningsvideoer” slik at hun kommer igang. Kanskje de kan sende en mail med link til “PS Elements” som er en litt lettere versjon av photoshop?

I e-posten kan en også stille spørsmålet “hva fikk deg til å avbryte registrering/prøving? Noe vi kan hjelpe til med?”. Det er utrolig mange mennesker som ønsker å få til noe hvor det kreves litt innsats i starten, men som ikke har motivasjonen. Da er det gull å kunne kommunisere med en person som faktisk kan det de ønsker å drive med.

•  Spesielt innhold.

Om du har en side som har et ualminnelig innhold kan en antyde at de besøkende har samme interesse. La oss si at du har en nettside hvor dyr er innholdet. De som besøker denne siden vil da kanskje ønske å se bilder av søte valper eller filmer av katter som “dummer seg ut”. Når “kunden” klikker seg rundt på siden så får du et godt grunnlag for hva de vil ønske å motta på e-post. Sett derfor opp triggere som sender tilpasset oppfølgingsinnhold.

Det samme er det om du har en nettside som inneholder studier, blogginnlegg og lenker til en spesiell bransje. En kan da antyde at de besøkende har en tilknytning til dette på en måte, og er sannsynligvis i samme bransje. Om du skriver om vitenskap eller arkeologi, er det sannsynligvis andre “professorer” som er på nettsiden (eller Steven Spielberg som leter etter inspirasjon til en ny Indiana Jones film). E-post som utløses bør være relatert innhold til det de har lest. Har de lest om kometer, så send de en link om andre kometer, og har de lest om en type stein så send en artikkel om en annen like spennende stein.

•  Engasjerte (og uengasjerte) brukere på din nettside.

Om du har veldig engasjerte kunder som leier både to og tre filmer i uken (eller mer), er det en god mulighet å sende lignende titler, men også å få kunden til å dele innholdet til nye potensielle kunder. Den første kunden blir da en salgsrepresentant. Om disse nye potensielle kundene også blir engasjerte kan en meddele dette til “salgrepresentanten”. Hva med å da sende “dette bør du vise til dine “følgere!”” e-post? I dette eksempelet ønsker vi å sende fremtidige oppfordringer på et bestemt tidspunkt. Altså når den engasjerte kunden har engasjert flere kunder igjen.

Om en har kunder som er uengasjerte  kan en sende e-poster for å re-engasjere. Triggeren kan da være å oppdatere kontaktinformasjonen for eksempel, eller om de lar være å åpne e-posten og klikke seg inn på siden så får de en ny om én måned igjen. (I slike tilfeller kan det fort grense opp mot spam, men kunden har alltid lov til å trykke unsubscribe).

• I kontakt med ditt firma, eller nevnt dine konkurrenter eller industri i sosiale medier. 

Gjennom sosiale media får man nesten daglige henvendelser som kan være veldig direkte og ærlige. En som tar kontakt med deg via sosiale medier forteller at han har fått gode tilbud fra en konkurrent og vurderer disse, eller at de har spesifikke spørsmål om ditt produkt. La oss si at en kunde har fått tilbud fra en konkurrent og nevner dette på Facebook. Ved å bruke et automatisk eller standardisert svar vil kunden fort merke at dette er upersonlig. Sett heller opp en trigger som vil sende kunden en e-post med prisinformasjon, andre tilbud og sammenligninger mellom selskapene. Dersom kunden har problemer med ditt produkt så sett også opp en trigger med veiledninger for dette produktet. Svaret på facebook kan være “Hei. Vi har sendt deg en e-post…”.

• Bursdag e-post

En typisk triggermail er bursdagsmail. I tillegg til å sende en hilsen så kan det i mange tilfeller lønne seg å sende en oppmerksomhet av noe slag. La oss si at du får et gavekort hos H&M om du er en hyppig shopper, eller rabatt på service på bilen siden du har blitt 40 år og har kjøpt service samme sted de siste 20 åra. Personlig er jeg veldig glad i Chess sitt bonusprogram.

---

Det er ingen fasit til hva en bør sende og når. Men som eksemplene viser skal det være relatert til det kunden gjør på nettsiden. Det “riktige” tidspunktet er også ulikt med tanke på tjenesten eller produktet du leverer. Så lenge mottakeren får informasjon han vil lese, og i mange tilfeller klikke seg videre til nettsiden er det bare å fortsette og optimalisere og velge en strategi. Derfra er det bare å “implementere som et helvete” – Jack Welch.

Det kan virke som en utfordrende oppgave å sette opp triggermail, men resultatet av dette gir en høyere ROI (return of investment). Dette vil gjøre deg fornøyd, som igjen vil gjøre (de aller fleste) kundene fornøyd. Jeg vil ikke skrive om det tekniske rundt å sette opp et triggersystem. Bare under “e-handel” finnes det tre hovedformer for oppsett av triggere som alle har sine positive og negative sider.

Om du ikke allerede har  triggermail i firmaet ditt, så få det implementert. I bunn og grunn handler e-postmarkedsføring om å levere verdifull, relevant informasjon i sanntid; og dette er forventet.

---

---

Kilder:
Webmarketingtoday – Email Newsletters vs Triggered Email

Hubspot – Marketing Automation

Quicksprout – Marketing Automation

Act-on – Trigger email campaigns

OMG – Automatisert epostmarkedsføring

Smartinsights – Triggered messaging

Music for everyone – Spotify

Ideen

Forestill deg all musikk som lages bare et tastetrykk unna. Ideen med Spotify er å lagre “all” musikk på eksterne servere du kan “streame” til din egen data, mobil eller tablet så lenge det er mulighet for internett. La oss si at du akkurat nå vil høre Pink Floyd. Søk det opp og trykk play på ønsket sang. Skal du ha folk på besøk i helgen? Søk opp en spilleliste som passer godt til fest. Lag også din egen spilleliste med alle favorittsangene dine. Hvorfor ikke oppdage ny musikk i sjangeren man liker ved å legge til anbefalinger basert på sanger og artister man liker? Kom i treningshumør med en ferdiglaget spilleliste du kan laste ned til mobilen og ta med på joggeturen. All verdens musikk er kun få klikk unna. Hør det du liker, ikke liker og bli inspirert til å høre på noe nytt. “Music for everyone”.

Konkurrenter

Spotify ble utgitt i 2008. På denne tiden tiden var Rhapsody godt etablert i markedet for mp3 nedlastinger som Itunes sin konkurrent og samtidig en streaming-tjeneste. Nykommeren Spotify har som mål å ha et større sortiment og tilgang til flere låter enn både Itunes og Rhapsody. Med gratis abonnement mot at det kommer reklame en gang i blant gir dette mange kunder. I starten må kundene “inviteres”. Disse invitasjonene sendes ut til premiumkunder (de som betaler) som kan invitere sine venner som igjen blir nye kunder. Dette gjør produktet både eksklusivt og spennende, samtidig som databasene ikke går ned fordi for mange begynner å abonnere eller prøver å komme inn.

Transaksjonskostnader

For å finne frem og velge de beste produktene må vi benytte ressurser. Vi må med andre ord lete etter informasjon om produktene. Ressursene vi bruker kalles transaksjonskostnader. Disse “kostnadene” består i hovedsak av seks typer.

Søkekostnadene ved bruk av Spotify er veldig lav. For det første har de aller fleste en artist eller sang de liker å høre. Ut i fra denne ene sangen kan Spotify hjelpe kunden videre. De benytter en såkalt “clusteranalyse”. Dette vil si at Spotify sorterer enheter (artister, sanger) som er homogene eller mest mulig like ut fra gitte kriterier. Dermed kan Spotify anbefale artister eller sanger ut i fra den ene man hørte i starten. Spotify har i tillegg  forslag til spillelister på forsiden. Senest i dag var det en spilleliste som het “Mørketid – Stemningsfulle låter for høstens mørke kvelder”.

Informasjonskostnadene er lave. Det er god informasjon på support– og communitysidene til Spotify samtidig som veldig mange benytter seg av denne tjenesten og kan komme med negative og positive tilbakemeldinger om produktet.

Forhandlingskostnadene kommer godt frem ved bestilling. Man kan velge to ulike abonnement. Gratis med reklame eller betale kr 99 hver måned.

Beslutningkostnadene ved Spotify kommer ved hjelp av prøving. Valget mellom Spotify eller en konkurrent bestemmes ut i fra venner sitt synspunkt (anbefalinger), sangutvalget, og brukergrensesnittet.

Evalueringskostnadene gjør kunden etter at han har betalt for Spotify eller startet å benytte tjenesten. Kunden evaluerer om det var et godt kjøp eller ikke.

Tvangskostnader kan lett unngås ved kort oppsigelsestid, den typiske norske angrefristen, og prøving av produktet før man kjøper noe.

Nettverkseffekter

Mulighetene for å skape nettverkseffekter er enorme. En bruker kan dele en og en sang med en annen. Spillelister kan gjøres offentlige, og man kan gjøre en spilleliste “collaborative”, som vil si at alle som deler denne spillelisten kan gjøre forandringer i den. Man kan følge favorittartisten sin slik at man ser når de får nye sanger, og mange av artistene har egne spillelister slik at man kan høre på det disse artistene hører på. Magasinet “Rolling Stones” og “Dagbladet” er eksempler på applikasjoner en kan koble til Spotify. Magasinene deler sine musikkanbefalinger som kan skape større oppslutning for dem selv og mer bluss for artistene de “anmelder direkte”. En type nettverkseffekt Spotify skaper er at en kunde kan finne flere artister han kan like. Flere artister blir spilt av og mange av de som nå er ukjente kan ende opp med å bli veldig populære. “Radio” basert på sjanger eller artist/sang kan også åpne for muligheten til å oppdage nye musikere. Om en kunde kobler Spotify til Facebook skaper dettte igjen nettverksefekter. Flere av vennene dine kan se hva du hører på og kan komme med innspill eller forslag til musikk. Kanskje en venn av meg ser at jeg hører på Pearl Jam og foreslår å høre på vokalisten sitt “soloprosjekt” Eddie Vedder.

Increasing returns

For å kunne drive en virksomhet har man behov for “income” eller man må drive lønnsomt. Spotify har utgifter til blant andre “warner-” og “sony studios” og da også artister som blir spilt av. Dette er små summer i forhold til hva en artist tjente på platesalg tidligere og hva de tjener på en konsert, men det er fortsatt en utgift for bedriften. For å kunne betale dette er Spotify avhengig av reklamefinansiering eller betaling. Når Spotify får flere kunder får de større inntekter, men utgiftene øker ikke. Det er det samme om 20 eller 5000 hører på den nye låta til Justin Bieber. Spotify trenger fortsatt kun en kopi av låta. Forskjellen fra tradisjonell musikkdistribusjon er at en bedrift måtte kjøpe inn et visst antall kopier av en artist og kunne da bare selge et visst antall kopier. Sjansen for å få solgt alle disse albumene er små og bedriften tjener derfor lite på disse som ikke blir solgt med en gang. Disse havner i hyller bak bokstaven B eller R og kanskje man får solgt de en gang. Eller kanskje bedriften har såpass gode selgere at de må utvide lokalet og innkjøpet. Da påløper det igjen flere kostnader i motsetning til en nettbutikk hvor man kun trenger å utvide med bytes for å kunne levere mer.

Ressurser

Ressurser som trengs for å realisere ideen er kapital for å kunne kjøpe inn musikk. Ideen bør derfor presenteres profesjonelt som kan kreve kapital i form av fly og hotell. Det må lages en egen applikasjon og nettside for å kunne gjøre musikken lett tilgjengelig innenfor et “rammeverk”. Det trengs derfor kaptial for å kunne hyre programmerere og designere. Det må være et betalingssystem og det trengs kompetanse innenfor økonomi. Tid er en ressurs som bør benyttes og det er derfor lurt å lansere  et veldig simpelt produkt med noen artister bare for å komme igang og deretter fortsette både forhandling av musikk og oppbyggingen av applikasjonen samtidig som kundemassen øker.

Teamet

Til å begynne med trengs det selgere. Disse må holde kontakt med studioer, agenter eller artister og skaffe gode avtaler, eller prøve å få til avtaler i det hele tatt. De må altså reise rundt, ta telefoner, maile og forhandle  slik at prosjektet kan bli en realitet. Til idéutviklingen og brukergrensesnitt kan alle ansatte benyttes for å komme med meninger, ideer og forslag.

Når prosjektet har skaffet noen avtaler kan oppbyggingen av applikasjonen og nettsiden begynne. Til applikasjonen kreves det programmere som kan kodespråket som skal benyttes. Når det først har blitt tilgjengelig på PC/Mac trengs det programmerere til de ulike plattformene Spotify kan benyttes på.

Teamet bør i oppstarten bestå av:

1. CEO, markedsfører, kundekonsulent, designer, selger.
2. Økonom/ HR, income / outcome, kundekonsulent.
3. Salgssjef / selger.
4. Programmerer, designer – Teamleder
5. Programmerer, designer
6. Programmerer, designer

Absolutt minimum

Det absolutte minimum for å kunne lansere produktet er en programmerer / designer, og en som kan kjøpe musikk fra artister. I teorien trengs det kun én person som kan både programmere og “selge” slik at han kan få musikk inn på applikasjonen. Om denne personen i tillegg har sansen for et godt design og lett brukergrensesnitt er det alt som trengs. Dette kan gjøres fra gutterommet eller hybelen ved siden av skole eller jobb. Det er derfor veldig lite som skal til for å få det til.

Forretningsmodell

I de fleste forretningsmodeller er det seks ulike typer komponenter som går igjen. Disse er verdiskapning sett fra kundens side, hvilke segmenter som finnes og hvilken plass virksomheten skal innta i verdikjedene. Den fjerde komponenten omhandler hvordan en skal tjene penger, og den femte handler om posisjon i verdinettverkene. Hvem som er konkurrenter, hvem som tilbyr komplimentære tjenester og hvordan nettverkseffekter skapes før den sjette komponenten tar opp hvordan selskapet kan skaffe en effektiv konkurransestrategi.

Spotify bygger på en såkalt e-business modell. Det er ingen fysiske komponenter i handelen og både tjenesten, prosesser og aktører er helt ut digitale. Musikken som spilles av eies ikke av brukeren slik som når man før kjøpte en CD. Musikken man spiller av gjennom Spotify leier man, slik at det har blitt en leiemodell.

Ved å kunne tilby all musikk i verden skaper dette en høy verdi for kunden. Segmentet til Spotify er musikkinteresserte. Verdikjeden til Spotify er konkurransefortrinnet ved å kunne tilby all musikk til en lav penge i motsetning til Itunes hvor hver låt koster noen kroner. Både gjennom reklame og månedsabonnement tjenes det penger. De største konkurrentene er Itunes, slik at det er viktig å kunne tilby musikken på alle I-produkter og gjøre applikasjonen brukervennlig. Rhapsody tilbyr liknende tjeneste, men den er utilgjengelig i Norge slik som Spotify var i USA i 2008. Konkurransestrategien eller det som kan kalles for value proposition handler om å tydeliggjøre hvorfor kunden bør benytte Spotify i motsetning til konurrentene. “Offline-playlists” og mulighet for musikk med 3G nett er bare to av fordelene.

Kritiske suksessfaktorer

For å kunne bli en suksess kreves det en lett håndterlig applikasjon som må kunne benyttes på alle datamaskiner og senere andre plattformer som forbruekre benytter seg av. Musikken må være lett tilgjengelig og det må være et stort bibliotek av artister og sanger. Nye artister og nye hits må være tidlig tilgjengelig slik at man får favorittsangen sin omtrent samtidig som radioen.

Det er viktig å være forsiktig med brukere i starten for å teste serverkapasitet og kunne oppgradere dette videre. Oppetid for applikasjonen er utrolig kritisk. Når en bruker søker etter en artist eller låt bør det også komme opp andre forslag og ikke en tom side dersom artisten ikke er i biblioteket.

Det trengs 24 timers vakter for å holde konstant øye med tjenesten og varsler dersom det skulle skje noe som gjør at tjenesten ikke virker. Sannsynligheten for dette kan være stor og folk som kan drifte er derfor nødvendig hele døgnet. Tjenesten er tilgjengelig rundt hele verden slik at den faktisk brukes hele døgnet. Riktig låt må komme når man trykker på en sang. Ikke stor sannsynlighet for at noe skal skje der, men det kan være feil i koden og det må derfor være mulig å kunne finne feilen raskt.

Kilder:

http://www.rhapsody.com/

Spotify – http://no.wikipedia.org/wiki/Spotify

Den beste strømmetjenesten – http://www.cultofmac.com/265655/winner-best-music-demand-streaming-service/

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.67 – 80). Cappelen Damm AS: Trondheim.

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.110 – 112). Cappelen Damm AS: Trondheim.

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.180 – 239). Cappelen Damm AS: Trondheim.

Jason Fried & David Heinemeier Hansson (2010). “Rework” (s 1 – 273). Crown Publishing Group: New York

Remarketing

For noen få dager siden var jeg masse inne på en side som heter x-life.no. Jeg letet etter noe nytt treningstøy og jeg fant en bukse jeg kjøpte og fikk tilsendt i posten. På bilde så den ut som om noe jeg kunne brukt ved trening, men når jeg åpnet pakka og tok den på meg ble jeg fylt av skuffelse. Den hadde ikke passform og ser skikkelig harry ut. Det gjorde det heller ikke bedre at samboeren min syntes den var så stygg at hun leita etter returlappen da buksa passerte knærne på vei opp mot hofta. Dette er ikke remarketing, og det er vel egentlig heller ingenting bortsett fra et bomkjøp. Men etter å ha besøkt x-life.no flere ganger de siste dagene begynte det å komme annonser fra denne nettbutikken på andre nettsider jeg besøkte. Jeg har aldri lagt merke til x-life sine kampanjer før, men nå popper de opp i tide og utide. Dette er et eksempel på remarketing.

Remarketing kan best beskrives som å vise en målrettet reklame mot en person som har besøkt din nettside. Når personen blar vekk fra nettsiden så vil annonser fra nettsiden komme opp på andre nettsider du besøker.

Cookies og Tags

“Trolldom” tenker du kanskje? Hvordan kan en nettside vise reklame om sine produkter på en annen nettside når jeg ikke har lagt igjen noe informasjon? En av metodene er ved å bruke cookies på nettsidene sine. Denne cookien, eller som vi på norsk kaller informasjonskapsel lagres på datamaskinen. Denne kapselen inneholder personlig informasjon om nettsider man har besøkt og gjør det lett for nettsiden å huske deg. La oss si at du ser etter en ny telefon og logger inn på komplett.no. Der velger du deg kanskje ut tre forskjellige telefoner som du legger i handlekurven for å så se nærmere på spesifikasjonene. Plutselig får du dårlig tid og må skru av datamskinen. Når du senere på dagen logger inn på dataen igjen og går på komplett.no så vil fortsatt de tre telefonene ligge i handlekurven.

På grunn av denne lagringen av personlig informasjon kom det en lov i 2012 som sa at nettsider som benytter cookies må informere brukerne om dette som da den besøkende må enten godta eller få valget om å forlate siden.

En “remarketing-tag” er en liten kode man får fra Google’s AdWords som man kan plassere på nettsiden. Markedsføreren kan da lage lister med for eksempel de mest populære produktkategoriene. Når noen besøker disse sidene vil de havne på en remarketing-liste. Når denne kunden klikker seg videre rundt på nettet så har kanskje firmaet laget en egen annonse for denne typen produkt som kommer opp når kunden søker på google.

Synlighet

For å forklare Tags og Cookies nærmere vil jeg bruke X-life eksempelet igjen. Da jeg klikket meg inn på X-life.no og søkte på ulike kategorier ble det lagret cookies på dataen min. Denne eller disse informasjonskapslene gjør da at det kommer opp annonser for trange tights på andre nettsider jeg går inn på. Ikke at jeg nødvendigvis har søkt på tights, men dette er en type bukse og kanskje x-life har en kampanje på tights akkurat den dagen det kommer en annonse.

Ved hjelp av AdWords kan man skreddersy hva man ønsker at kunden skal se, ikke se, hvor og når annonsene skal komme. Man kan i tillegg segmentere slik at den treffer ulike målgrupper etter geografi, kjønn, alder osv. I tillegg kan man benytte webanalyse for å se hvor mange som ser annonsene, klikker seg inn på dem eller kjøper. For mer informasjon om dette er det verdt å ta seg en guidet tur for adwords eller Google Analytics. Det er viktig å være synlige for eksisterende kunder og dette gir bedre resultater og koster mindre enn å jakte på nye kunder.

E-postmarkedsføring

Vi deler e-postmarkedsføring inn i 5 kategorier.

1. Nummer 1 er det vanlige nyhetsbrevet du får fra ulike firmaer. Dette kan for eksempel være XXL som reklamerer for de nyeste geværene og andre spennende varer som passer godt for akkurat denne sesongen.
2. Personaliserte e-poster er noe lignende nyhetsbrev, men man fletter  inn navnet til kunden for å gjøre den mer personlig.
3. Den tredje typen kalles avansert personalisering. Denne fletter inn både navn og preferanser og gjør hele e-posten veldig personlig. Ved kjøp av en vare på Amazon.com kan man sende e-post til kunden med anbefalte titler, og hva kunden kan like å lese i forhold til tidligere kjøp.
4. Transaksjonseposter er ofte det som kan kalles kvittering. Om man gjør et kjøp av noe får man en typisk “noreply” e-post som man bare ser over fordi det ligner på en kvittering fra kassa på Rema 1000. Men stort sett alle personer åpner disse så mulighetene for noe mer markedsføring kan være greit på disse.
5. Remarketing e-poster er designet for å minne kunden om et behov. Ved remarketing kontakter man kunden direkte gjennom e-posten fordi kunden har vist interesse for et produkt eller en produktkategori.

E-postremarketing – Handlekurven

La oss si at jeg er på komplett.no fordi jeg trenger en HDMI adapter til Ipaden min. Jeg legger en type i handlekurven, men er ikke helt sikker på om jeg vil ha den enda. Kanskje jeg bør sjekke Clas Ohlson mens jeg bestemmer meg. Etter litt søking og tenking finner jeg ut av at jeg ikke trenger denne lenger så jeg lukker nettleseren. Dagen etterpå får jeg en e-post fra komplett.no med takk for besøket og informasjon om at de har spart på handlekurven i tilfelle jeg ønsker å fullføre kjøpet. I tillegg har de lagt ved to knapper, både kjøp og til kassen for at jeg skal slippe å gå igjennom forsiden til komplett.no.

E-postremarketing – Sosiale medier

Facebook og Google+ er ekstremt dyktige på e-postremarketing. Personlig har jeg skrudd av mailsystemet på Facebook fordi jeg vanligvis sjekker Facebook daglig og jeg ønsker ikke å motta mail fra de hele døgnet om ting som skjer. Jeg hadde det i starten av “Facebook-karrieren”, men nå som det er like vanlig å være inne på Facebook som på mailen har jeg ikke behov for dette.

Google+ derimot har jeg ikke skrudd av e-postvarslingsystemet, men de har også valgt en veldig fin måte å få meg interessert i å gå inn på Google+. De sender meg ca én mail i måneden og spør om jeg kjenner noen personer som er registrert ved å gi meg eksempler på felles venner, eller de sender en mail om hva som skjer i de ulike kretsene mine.

E-postremarketing – Tilbud og informasjon

La oss si at jeg går inn på Adlibris.com i stedet for Amazon fordi et raskt google søk har fortalt meg at skolebøkene jeg trenger er billigst på Adlibris. Ved registrering av e-postadressen min på siden finner jeg ut at jeg kanskje skal gjøre et litt grundigere søk for å se om jeg kan finne noen bruktbøker eller andre nettsteder. Imens jeg holder på med dette kan Adlibris sende meg en rabattkode eller en e-post med “takk for din registrering. Bruk denne rabatten på ditt første kjøp”. Ikke at jeg fikk det, men jeg kjøpte noen av bøkene mine her, men kunne kjøpt flere om jeg hadde fått en sånn velkomst.

E-postremarketing – “Husk oss” / Inaktivitet

Jeg kaller denne for “Husk oss”  fordi jeg er usikker på hva slike mail kalles. Ettersom jeg hadde en periode hvor jeg spilte poker på nett måtte jeg laste over penger på PayPal for å kunne betale EntroPay som jeg kunne benytte til å vedde penger på Pokerstars.com (dette er på grunn av Norges lov mot betting). Nå som det tydeligvis er 730 dager siden sist aktivitet sender de meg mail for å minne meg på at jeg har hatt en konto hos EntroPay og at jeg kan åpne den igjen ved å benytte en valideringskode de sender på mail.

Hadde jeg hatt et firma…

Jeg har et enkeltmannsforetak og dermed et organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret men dette er like aktivt som en huggorm som sleiker sol på en varm stein når temperaturen nærmer seg 30 grader. Det er altså lite aktivitet bare for å gjøre det klart. Jeg vil heller prøve å benytte Lier Everk ettersom dette er et helt vidunderlig bra strømselskap. Strøm kan også være vanskelig å markedsføre fordi det er så små variabler som skiller selskapene.

Penger

De aller fleste mennesker bryr seg om pris. “Hvor er det billigst?”, “Er du billigere..?”,  “Hvor mye må jeg ut med..?” eller “Får jeg igjen på denne..?” er ulike fraser som går igjen når man prater med kunder. Skal man kjøpe en agurk er denne kanskje billigere på Kiwi enn Meny, men igjen så har Meny et mye større utvalg totalt sett og de kan derfor ta en krone mer per agurk fordi kunden trenger noe på Meny som de ikke har på Kiwi. Innenfor strømbransjen “finnes ikke” denne typen handel. Der har man spotprisen på Nordpool hvor man kjøper strøm fra produsentene. Deretter er det opp til selskapet å prise utsalgsprisen på bakgrunn av dette. I dag finnes det mange selskaper som selger “Spot” og de har null i påslag slik at de faktisk ikke tjener penger på å selge strøm. Lier Everk har ikke “gratis” strøm til kundene og må derfor skille seg ut på andre områder.

Som et nettselskap og kraftselskap er det ulike lover og regler man må følge som kan gi både fordeler og ulemper. Som et nettselskap har man monopol i ulike områder og man “må” derfor ha kunder. Gjennom remarketing for nettet kan man gi større kjennskap til kundene sitt eget lokalselskap. Man kan vise hvordan strøm transporteres og hvorfor det er viktig å drifte og hvorfor man betaler for nettleie. Det kan gi trygghet og tilhørighet som gjør at kundene stoler på selskapet og også velger kraft fra Lier Everk. På kraftsiden kan man sende tilbud for ulike perioder, og kjøre små kampanjer som å trekke fra fastleddet i desember slik at man får råd til en kaffe når man løper igjennom kjøpesenteret på jakt etter julegaver.

Anbefalinger

Gjennom e-postremarketing kan man gi kundene anbefalinger på ulike tilbud. “Nå kommer kulda, så hvorfor ikke bytte til *dette* eller *denne* tariffen for å spare penger når kilowattime-forbruket blir høyere enn XXX?” “Vi har merket oss at forbruket ditt har blitt lavere det siste året. Har du isolert veggene? Kanskje du kan tenke deg å bytte til *denne* tariffen nå som forbruket har gått ned?”

Sosiale Medier

“Har du likt oss på Facebook?” Man kan sende ut forbrukshistorikk og en liten notis om å “like” på Facebook for å få mer informasjon om strømbruket og hva som krever mye strøm i hjemmet. Det er også flere som ikke benytter Facebook, spesielt eldre mennesker som kanskje akkurat har lært seg mail og som kan tenke seg å lese noe av det som skjer på Facebook så man kan derfor også sende mail om hva Lier Everk har gjort på Facebook den siste tiden. Og for de som eventuelt ikke “liker” Lier Everk på Facebook kan bruke denne linken.

Analysere

Innenfor remarketing ville jeg benyttet analyseringsverktøy for å hele tiden se hvor man kan forbedre seg. Er det noen som klikker på linkene vi sender? Er det folk som er inne på http://www.lier-everk.no men ikke helt skjønner hvordan man bestiller strøm slik at de går et annet sted? Implementering av cookies og AdWords for annonsering ville jeg også benyttet meg av. Et raskt søk på google etter “kjøpe strøm” viser de største konkurrentene som Norgesenergi, Fjordkraft og Telinet under annonsene mens Hafslund ligger på topp på “de organiske” søkene. Ved å “tweake” litt på nettsiden kan også Lier Everk Strøm havne blant toppresultatene her.

Kilder:

Eksempler på ulike remarketingannonser – www.koozai.com

Hvordan benytte remarketing effektivt – www.koozai.com

AdWords remarketing – support.google.com

Cookies – wiki/Informasjonskapsel

E-mail remarketing – wiki/Email_remarketing

Retargeting/ remarketing – www.synlighet.no

9 Google verktøy alle bør benytte – stammen.no

Inspirasjon fra boken “ReWork” – 37signals.com

Nettverkseffekter

2003: Petter liker å sitte på “MSN Messenger”. Han benytter mye av fritiden sin etter skolen til å chatte med venner.

2005: “World of Warcraft” blir lansert og blir verdens mest spilte Massive Multiplayer Online Role-Playing Game.

2007: Facebook vokser og blir i løpet av noen år verdens største sosiale media med flere hundre millioner brukere.

Fellesnevneren for disse er nettverkseffekter. Om det hadde vært en person som benyttet seg av MSN ville det blitt veldig ensomt og kjedelig å chatte med seg selv. Om det hadde vært én person som spilte “wow” ville det blitt umulig å komme seg igjennom en “instance”, og om kun Mark Zuckerberg hadde syntes Facebook var spennende ville det aldri blitt så stort som det er i dag.

En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også bruker tjenesten. Med andre ord må jeg som kunde eller bruker få være en aktiv deltaker i nettverket og bidra til det som blir kalt nettets delingskultur.

Kommunikasjon i alle retninger

Ved å opprette ulike typer kommunikasjonsmodeller som gjør det mulig å utveksle data og informasjon alle veier i nettverket har man designet en digital tjeneste med god nettverkseffekt. Se for eksempel på komplett.no. Der har man mulighet til å se hva andre kunder mener om et produkt de tidligere har kjøpt. For å skape god nettverkseffekt er det viktig å la kundene få kommunisere med hverandre. Hvis Per og Ole møtes på matbutikken og Per ønsker å kjøpe den nye fiskegratengen fra Findus så har kanskje Ole smakt fiskegratengen og kan enten anbefale denne for Per, eller kan be Per om å legge den tilbake i frysedisken og trå varsomt vekk fra den. På samme måte er det viktig å la kundene få komme med anbefalinger hvis man driver med nettbutikk. Ikke bare for andre kunder sin del, men også for forhandlerens egen del ved at man kanskje ikke tar inn neste sesongs sortiment av denne typen varer. For å sitere Arne Krokan (2010); Når flere tusen lærere i alle skolelag deler informasjon, deltar i diskusjoner og deler undervisningsopplegg på delogbruk.no, skaper dette nettverkseffekter.

Nettverkseksternaliteter

Fordeler som oppstår for andre brukere i nettverket ved at jeg er deltaker kalles nettverkseksternaliteter. Telefonen min blir nyttigere dess flere som har telefon, og jo flere som har telefon, jo større kan en si at verdien av nettverket er. Jeg vil forklare dette nærmere ved hjelp av Bob Metcalf sin lov og telefaksmaskinen.

Metcalfs lov

Metcalf mente at nytten av å være knyttet til nettverk ikke bare hadde med størrelsen på nettverket å gjøre, men også med måten kommunikasjonen foregår på.

Tilbake i 2003 når MSN messenger var på topp skjønte Petter at det må være flere brukere eller venner pålogget for å få noe nyttig ut av å sitte der selv. Hvis jeg er den eneste som hadde brukt Instagram og hashtags hadde jeg også fått lite ut av å dele bildene mine. Instagram er et eget nettverk akkurat som alle enheter som er koblet til internett er et eget nettverk. Det som definerer et nettverk grovt sett er enheter bundet sammen i ulike former for relasjoner. Instagram er en form for nettverk og golfsnakk.no har en annen relasjon og er derfor et annet nettverk. Bob Metcalf beskrev nytten av nettverket som en funksjon av antall mulige koblinger. Det klassiske eksempelet på denne loven er en telefaksmaskin. Hvis kun en person har en telefaks, har den ingen verdi. Om to personer har en telefaks hver kan de kommunisere med hverandre. Hvis en tredje person får en telefaks vil verdien av de to første stige. Nå er det flere mulige koblinger. I stedet for å ha en mulig kobling mellom to enheter er det nå tre mulige koblinger. Om en person til hadde fått seg en telefaks hadde det vært seks mulige koblinger. Om fem personer hadde hatt en telefaksmaskin ville det vært 20 mulige koblinger (hver av de forskjellige personene kunne ha koblet seg til fire andre). Antall mulige koblinger er altså n(n-1) og antall unike koblinger er halvparten av dette fordi i nettverksøkonomisk forstand spiller det ingen rolle om A “ringer” B eller omvendt.

Bittorrent – “Husbygging”

Ordet “torrent” er for de fleste mennesker assosiert med piratvirksomhet. Ikke Jack Sparrow eller somalierne i Omanbukta, men nedlasting av filmer, serier og musikk. Bittorrent er basert på p2p (person to person) og jo flere deltakere det er i nettverket, desto mer øker nytten. Det er fordi at ved en nedlasting så er man mottaker av en fil. Om det er programvare fra Adobe, eller man laster ned den siste “Pirates of the Caribbean” filmen lønner det seg å ha flere sendere som alle gir deg hver sin del. La meg sammenligne det med byggingen av et hus. For å få til dette må jeg som udyktig håndverker benytte meg av en entreprenør. Denne entreprenøren bestiller murere, snekkere, rørleggere, elektrikere også videre. Hver av disse håndverkerne har med seg henholdsvis rør, strøm, murstein og planker. I løpet av noen måneder står huset klart og jeg kan flytte inn. På samme måte er et bittorrent-nettverk et samarbeid. Jeg ønsker en fil (hus) og går til en “hovedleverandør” (entreprenør). Leverandøren finner ulike servere (håndverkere) med ulike filer (materialer) og i løpet av kort tid er alt på min datamaskin.  Det er kanskje ikke det beste eksempelet, men poenget er at i stedet for at man henter én stor fil fra én server (en annen datamaskin) så deles filen opp i mange små biter som man laster ned fra alle de ulike brukerne i dette nettverket og som igjen blir satt sammen når alt er nedlastet.

“Den lange halen”

Det finnes utrolig mange sære mennesker på internett. Jeg blir forbløffet over hvor naive og åpne mennesker blir i kommentarfelt  og hva folk ønsker å vise frem i sosiale medier. Men som med folk så finnes det også “sære ting” som sjeldne bøker, varer og tjenester som har liten etterspørsel. Med digitale tjenester er det lettere å finne, kjøpe og levere cd’er, filmer og bøker det er lav etterspørsel etter. I tradisjonelle butikker som selger underholdning er det et “knapphetssyndrom”. Dette betyr at 20% står for 80% av inntektene og 100% av fortjenesten. Det er lite lagerplass (knapphet) og derfor er det lettere å kjøpe det som man ser og man vil helst selge mange av samme bok. I en digital forretning som Amazon er det motsatt, og dette er den lange halen. Virksomheten ønsker å selge små volumer til mange ulike kunder fra et stort vareutvalg. Dette er også mulig på grunn av anbefalingsalgoritmene på disse sidene og relasjonene bøker kan ha til hverandre slik at en “utgått” gammel bok kan få en ny gnist ved at det lanseres en ny bok av samme typen som relaterer seg til originalboken. Det samme har Spotify gjort i de siste oppdateringene sine. Ettersom jeg liker “Muse” anbefalte Spotify “Foster the People” og igjen “Two Door Cinema Club”. Nå hører jeg sjelden på “Muse” og mye på de to andre bandene.

Konsekvenser

Nettverkseffekter i digitale medier gjør at virksomheter som ikke ville klart seg i tradisjonelle miljøer kan oppstå. En virksomhet som Youtube ville aldri klart seg som et fysisk produkt. For det første måtte man betalt i dyre dommer for å kunne sett like mange videoer som man kan på Youtube og en butikk kunne aldri klart å samle så mange videoer som det Youtube har. Wikipedia har også gjort det bra på grunn av nettverkseffekter. Man kan gjøre såkalt “digital dugnad” ved å forbedre artikler eller man har hele verdens leksikon på veldig mange språk bare et tastetrykk unna. Twitter sine oppdateringer og ulike grupper man vil følge skaper en “samhørighet” ved at det faktisk er veldig mange man ellers ikke ville møtt som har like interesser som en selv. Kanskje også nettverkseffekter er grunnen til at møteplassen.no har blitt så populært fordi man møter mennesker fra hele Norge med like og ulike interesser. Flere og flere forumer blir etablert og på deviantart.com eller cgtalk.com kan jeg snakke og diskutere med folk over hele verden som har like interesser som meg.

Forretningsmodeller og transaksjonskostnader 

Jeg skal ikke skrive mye om dette temaet, men grunnen til at Amazon, Facebook og Youtube er såpass store er fordi de har “skapt” forretningsmodeller som skaper store nettverkseffekter. Amazon har lave transaksjonskostnader og kostnadene ved å utvide sortimentet sitt eller skaffe flere kunder er ubetydelige. Om Norli skulle hatt en fysisk butikk med samme utvalg som Amazon eller sin egen nettbutikk ville det tatt enorm stor plass, og driftskostnadene, lagerplassleie ville vært dyrt og det ville mest sannsynlig vært umulig å finne frem i denne butikken. Jeg skal holde meg på grunt vann angående hva en forretningsmodell er fordi det er veldig mange ulike syn på denne definisjonen, men om virksomheten din tjener penger så har du en god forretningsmodell. Internett har bevist at du ikke trenger å ta betalt for å være effektiv. Verdens største selskaper er Google og Facebook og begge disse er gratis. Disse har skapt veldig gode forretningsmodeller, har lave transaksjonskostnader ved bruk og får gode inntekter av reklame som bare et knippe av alle brukerne får med seg.

Facebook

Det er mye man kan si om Facebook…

Jeg skal ikke si alt det som står i prikkene fordi det kan du lese om på denne linken eller se “The Social Network”. Jeg vil bruke noen ord og prøve å forklare hvilken effekt nettverkseffekter har hatt på Facebooks vekst og utvikling.

Åpen plattform

Facebook startet som en et sosialt media for studenter ved Harvard som senere ble spredt til ulike skoler rundt i verden. Dette var et lukket media man kun fikk adgang til ved å gå på disse skolene. I 2007 åpnet Facebook for at alle som ville bli medlem skulle få bli det. De åpnet også for plugins, som menes med at man kan koble sin egen applikasjon til Facebook. Ta for eksempel” Candy Crush Saga”. Det var et selvstendig spill, men hvis man koblet det til sin egen Facebook-konto fikk man flere “levels” og flere “perks”.

Grupper og eventer

Store grupper ble skapt på Facebook slik at man kunne finne sine egne interessegrupper som samlet folk fra hele verden. Man kunne opprette grupper for sine nærmeste venner og lage skjulte arrangementer og åpne eventer om man ønsket å ha en “åpent-hus” fest. Man kunne etter hvert også følge idolene sine og se hva disse gjorde og delte.

Bedrifter

Flere og flere bedrifter har kommet seg inn på Facebook. Folk er på Facebook, og ved å ha en egen sosial arena for din bedrift kan man få kommentarer og ris og ros direkte og usensurert. Om jeg en dag ikke får ringt med telefonen min sjekker jeg Chess på Facebook før jeg ringer inn til kundeservice. Hvis jeg lurer på noe i forhold til NSB sine utrolige buss for tog turer kan jeg gå inn på NSB sine facebooksider hvor det alltid er noen som har skrevet noe før meg. Og når man vet at man ikke er den eneste i en slik frustrert situasjon så er det alltid deilig å tenke på at det er flere i samme båt (eller buss).

Venner og deling

Facebook har skapt en utrolig nettverkseffekt ved at man kan holde kontakt med venner som er langt borte eller man kan møte nye mennesker med samme interesser. En kan komme over nyheter eller annen underholdning ved at noen poster noe på veggen som man ellers aldri hadde kommet over som igjen skaper vekst for sidene det lenkes til. Facebook har skapt en kommunikasjonsmodell som gjør det mulig å utveksle data og informasjon i alle retninger som skaper god nettverkseffekt.

 

Kilder:

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.108-127). Cappelen Damm AS: Trondheim

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.188-189). Cappelen Damm AS: Trondheim

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_lange_halen

http://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekt

http://en.wikipedia.org/wiki/Metcalfe’s_law

http://arnek.wordpress.com/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/

http://no.wikipedia.org/wiki/World_of_Warcraft

http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Facebook

Konvergensutvikling

Jeg husker friminuttene på ungdomskolen for mange år siden. Så fort klokka ringte plugget jeg inn øreproppene og trykket play på minidisc-spilleren min. I sosiale begivenheter lå det ofte fremme engangskamera eller man kjøpte et engangskamera til å ha med på ferie. Hvis det var snakk om en hyttetur, eller bilferie så måtte det også kjøpes inn CD-plater hele familien kunne høre på og et oppdatert veikart så man fant raskeste vei frem. Teknologisk konvergens betyr at ulike typer teknologier smelter sammen. Smarttelefonen har samlet musikk, fotografering, teksting, telefonsamtaler og mye mer og resultatet av denne teknologiske konvergensen er en terminalkonvergens. Utviklingen aviser har vært igjennom fra kun å ha papirutgave til å publisere artiklene på nett og også gjennom video kalles tjenestekonvergens. Resultatet av disse konvergensene er markedskonvergens. Dette betyr at markeder som før var adskilte som for eksempel NRK og VG nå konkurrerer om de samme seerne, leserne eller kundene.

Nyheter

For 20 år siden var VG og Dagbladet en avis som man fikk kjøpt i løssalg. NRK så man på fjernsynet og p4 hørte vi på radioen. Nå er alle disse medieaktørene på nett. Færre benytter TV og papiraviser for å sjekke nyheter, og sladder finner man ikke lenger kun i “Se og Hør”.

Alle de samme nettavisene har nyhetsoppslag, siste nytt, kjendissladder, middagstips, nettTV og de fleste har også livestream av ulike “events” som foregår. De største arrangementene som OL og VM må fortsatt kanalene kjøpe for å kunne vise direkte, men det er bare et tidsspørsmål før dette vil endres.

Om jeg ønsker å lese nyheter har jeg hurtiglinker til veldig mange aviser og nettsteder. Disse har jeg både på PCen min, mobilen og nettbrettet ettersom disse er synkronisert med hverandre. Dette gjør at jeg kan sjekke min foretrukne side først for deretter å se på andre aviser. Det er også tjenester og apps på nettet som samler nyhetsoppslag fra aviser man ønsker og som kun tar for seg overskrifter og indeksen med en link til hele oppslaget. SOL.no er en typisk side som samler nyheter fra de største nettavisene i Norge. Det jeg ofte merker er at alle nettavisene har samme “toppnyheter”, og det eneste som skiller er hvordan redaktøren har skrevet innlegget.

For meg som ikke bor i en av de største byene i Norge har vi DT.no. Lokale nyheter med lokale helter. Men for å være en attraktiv aktør har disse også startet med internasjonale nyheter og større innenriksnyheter.

Utfallet av at nettavisene blir likere og likere vil gjøre at vi kun følger én avis ettersom de samme nyhetene er i alle sammen. Det er derfor viktig for mediene å ha lojale kunder og “følgere” på sosiale medier. Det er ofte lenker til ulike aviser og nyhetsoppslag på “Facebook” som gir avisen flere lesere.

Underholdning 

Med nettets inntog er det ikke bare nyhetsaktører som opplever eller skaper markedskonvergens. Også underholdningsbransjen opplever konvergering. Nintendo, Sony Playstation og Microsoft’s Xbox kjemper alle sammen om flest kunder og lanserer derfor eksklusive spill til de  ulike konsollene, men flere i spillbransjen leverer også til alle plattformene samt datamaskinen. Dette gjør at man egentlig kan velge hvilken konsoll man ønsker. Disse maskinenes tidligere versjoner var ment kun for spill. I dag er disse multimediamaskiner og brukes til både “spill og dill”. Disse maskinene kan man bruke til å se Youtube, høre på musikk, se på film og også Netflix er egen applikasjon til disse maskinene.

Netflix er ikke den eneste som tilbyr et stort bibliotek med underholdning. HBO og Viaplay tilbyr også ulike filmer og serier. HBO er en egen TV-kanal i USA og man finner derfor serier som går på HBO på streamingsiden. Viaplay er Viasat sin nordiske satsing på streaming på nett og man kan derfor finne sin favorittserie fra TV3, TV6 eller Viasat 4 på denne siden.

Før måtte man dra til videobutikken å leie en film, eller man kjøpte seg en film når man var på det nærmeste kjøpesenteret. Streamingtjenester kan man bruke på mobil, nettbrett, data også videre så lenge man er koblet til et nettverk. Noen tilbyr også “offline” nedlasting.

I tillegg til dette tilbyr de fleste TV selskap en PVR-dekoder. Med en “Personal Video Recorder” kan man ta opp den filmen, serien eller programmet man ønsker å se på og se det senere når man har tid eller ønsker. Det er veldig viktig i dagens samfunn at noe man gjør er “OnDemand”. Altså at man har tilgang til noe når man ønsker det.

Men filmer er ikke det eneste som er gjort tilgjengelig på nettet. Mest utbredt er kanskje musikk gjennom tjenester som Spotify og Wimp. Med “offline-mode” kan man også lagre musikken på enheten man ønsker slik at man kan høre på favorittlåta si på flyet, eller hytta eller et annet sted hvor internettilgang er begrenset.

Fremtidens utvikling

Det er ikke bare nettaviser og nettjenester som opplever markedskonvergering. Alt er lett tilgjengelig på nettet og informasjonsinnsamling blir lettere og mer tilgjengelig. På Finn.no kan man finne bruktbiler, boliger, ting og tang og søke på reiser hvor søkemoteren til Finn.no finner billigste eller raskeste fly fra Oslo til Kreta. Med disse forskjellige søkemotorene som kan finne alt man søker etter blir marginene mellom leverandørene mindre. Bare se på forsikringsbransjen eller mobiltelefonbransjen.

Det er vanskelig å se for seg hvordan ting vil være noen år frem i tiden. Utviklingen er så rask at man så vidt har fått prøvd en ny telefon før det har kommet en ny modell. Google brillene er i produksjon og Apple sine “mobilklokker” eller “smartur” blir brukt. Roboter som støvsuger gulvet eller klipper plenen finnes og alt i hjemmet kan styres ved hjelp av Ipaden. Varmekabler og persienner styres ved hjelp av et par tastetrykk. Om det mangler smør, kan kjøleskapet fortelle deg det.

Bits- tjenester (de nettbaserte tjenestene) vil mest sannsynlig har endret seg. Allerede i dag finnes det bitcoin som kan brukes til å betale på nettet. Denne “valutaen” er fortsatt ny, men om noen få år vil denne være mer kjent og personer og firmaer vil benytte digitale lommebøker og med det bitcoins. Man kan selvfølgelig sette mange spørsmålstegn ved denne typen betalingsmidler. I dag tilsvarer 1 XBT (bitcoin) $475. Jeg vil ikke gå nærmere inn på bitcoins ettersom dette er et helt emne i seg selv men det finnes mye informasjon på bitcoin.org.

Det er alltid noen gründere som finner opp noe nytt. Jeg har hørt at de som er født rundt 2010 vil ha jobber når de er 20 år som vi i dag ikke har hørt om. Med utviklingen vi har i dag innenfor bits så er det veldig realistisk at det vil finnes noe nytt om bare tre år. “Oculus Rift” var for noen år siden science fiction. Dette er en type maske eller brille man har over øynene når man spiller et dataspill, men vil nok også bli brukt til filmer etterhvert.

Konkurranse

Flere og flere aviser benytter allerede nå “pluss-abonnementer”. Dette er en god måte å skaffe seg “eksklusive” kunder på og i tillegg få inntekter ved siden av reklameinntektene. Konkurransen som skapes vil bli stor, og mange av de som ikke klarer å forholde seg til dette digitale fenomenet vil forsvinne. I Norge har vi den berømte NRK-lisensen som gjør at dette selskapet klarer seg fint. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før NRK må inn på markedet med de andre aktørene og kjempe om flest kunder og mest oppmerksomhet. Dette vil også gi økt konkurranse ettersom NRK er den største medieaktøren i Norge. La oss si at dette skjer, og flere og flere aktører går under fordi de ikke har råd til å driver avisen sin fordi NRK skriver akkurat det samme som de andre, bare bedre. Vil dette på sikt gjøre at NRK får et monopol?

La oss gå tilbake til mobiltelefonbransjen. Det finnes et hav av like selskaper. Netcom og Telenor med sine respektive datterselskaper. Chess og OneCall som leier linjene til Netcom og Telenor. Alle aktørene opererer med samme priser og samme tilbud og et sted må markedet bli mettet. Flere av disse aktørene må nok se til å slå seg sammen i nærmeste fremtid for å kunne fortsette.

Det er ikke bare mobilbransjen som har et tøft marked. Strømbransjen er veldig utfordrende og i den nye Reiten-rapporten “varsles” det om at de minste aktørene i markedet vil gå under. Det vil bli de store som Norgesenergi, Fjordkraft, Lyse, BKK osv som står igjen om ikke de mindre fusjonerer og gjør seg større.

Oppsummering

Utviklingen innenfor nettjenester skaper markedskonvergens, altså at en avis blir lik en annen avis, og et strømtilbud hos Norgesenergi er likt som et hos Fjordkraft. Om tre til fem år regner jeg med at konkurransen har tatt seg opp såpass at mange av aktørene vi i dag benytter ikke vil eksistere. Det kan være flere nettaviser som har gått sammen. Noen mobilselskaper finnes kanskje ikke lenger. Chess og OneCall må muligens slå seg sammen for å klare å konkurrere mot Telenor både på pris og kundebase?

Utviklingen innenfor TV er godt på vei mot en valgfrihet til hvor og når man ønsker å se. TV selskapet bestemmer ikke lenger når man skal se et program og heller ikke hvor. Man ønsker å kunne se et program på både nettbrett, PC og TV når man vil. Når dette etterhvert blir helt vanlig i norske hjem vil nok flere og flere kanaler slå seg sammen eller så vil noen gå tapt. Når man da kan spole over reklame eller bli helt reklamefri vil mange benytte seg av dette.

Markedskonvergens vil i fremtiden gjøre mange av nettsidene vi benytter i dag overflødige. Nyheter vil man få tilgang til gjennom sosiale medier eller andre virtuelle tjenester. Vi ser det kanskje gjennom “Oculus Rift” for å få en følelse av å være “der det skjer”. Samme med filmer. Vi vil ikke lenger sitte å se på én skjerm sammen, men i hver våre skjermer eller briller festet rundt hodet.

En ting er sikkert og det er at det kommer til å bli deilig å kun måtte logge inn et sted for å kunne lese avisa, se nyheter, chatte med venner, “like” bilder og kunne være asosial i sofaen samtidig som en er “der det skjer”.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Konvergens

http://2mka.wikispaces.com/terminalkonvergens

http://2mka.wikispaces.com/Tjenestekonvergens

http://2mka.wikispaces.com/Markedskonvergens

https://bitcoin.org/en/faq#what-is-bitcoin

http://www.xe.com/currencyconverter/convert/?Amount=1&From=XBT&To=USD

http://www.oculusvr.com/

http://www.tu.no/kraft/2014/05/05/reiten-vil-splitte-opp-kraftselskaper

 

De digitale innfødte og immigranter

For bare noen få år siden var apper og widgets ukjente ord for de fleste og setninger som var sammensatt av “lol” og “omg” var for lengst gammeldags. I dag har nesten alle smarttelefoner, og man benytter flere apper daglig. Om det er på PC, tablet eller mobil spiller ingen rolle. Vi er innlogget på Facebook på alle enhetene slik at man er oppdatert hele tiden og uansett hva vi gjør så får verden vite om det. Vi deler og deler, liker det ene etter det andre og tenker sjelden konsekvens. De digitale immigrantene, de som vokste opp i industrialderen og som visste hva det betydde å løfte jern er like ille som nettgenerasjonen. I kommentarfelt på nettaviser skrives det stygge bemerkninger over en lav sko, og har man en mening skal denne dyttes ned i søla.

Digitalgenerasjonen
Det er vanskelig å definere hvor de digitalt innfødte og industriens aldrende krysser, men sent på ’90-tallet begynte det å skje holdningendringer. “Napster” ble lansert og “gratis” musikk var plutselig å få tak i. Modemet med 28 kbps brukte flere timer på å laste ned en sang på tre minutter, men så lenge det var gratis og foreldrene betalte internett var det ikke så farlig. Nettgenerasjonen er vant til at ting skal skje raskt og informasjon skal være lett tilgjengelig. Om man lurer på noe så er google bare et tastetrykk unna og kjeder man seg kan man streame en video på Youtube eller en låt på Spotify. N- generasjonen som Dan Tapscott (1997) kalte de er født inn i det digitale samfunnet. En toåring i dag finner lettere frem et spill på Ipaden enn han klarer å bla fra side 1 til side 2 i et magasin, og en 20-åring bruker mer tid foran dataskjermen enn med venner. De fleste vennene er nok også aktive og logget på internettbaserte tjenester sammen med 20-åringen. Kanskje de chatter på Facebook, eller er på raid i spillet World of Warcraft sammen?

Industrigenerasjonen
“Hvordan finner jeg den forbanna alfakrøllen på telefonen?” Dess eldre man er er, jo vanskeligere er det å lære seg ting sies det, og det er veldig sant når det kommer til teknologi for de digitale immigrantene. Denne generasjonen følger etter nettgenerasjonen inn i den digitale verden og selv om de aller fleste er flinke på både e-post og nettbank så går det tregere enn for en som har vokst opp med en PC. De aller fleste immigrantene trenger ofte tips, eller veiledning når det kommer til noe digitalt. I Facebook sin verdensomspennende begynnelse var det ungdommen som startet med dette og nå har veldig mange av den eldre generasjonen kommet etter. Men selv om denne generasjonen benytter dette er nok majoriteten av disse brukerne mindre enn de aktive blant nettgenerasjonen.

Millenium
Rundt slutten av ’90-tallet ble e-post utbredt, digital betaling ble vanlig gjennom nettbank og PC ble et eget fag på skolen. PC ble vanlig å benytte hjemme og søkemotorer som Google og Yahoo var ukjente ord for de aller fleste. Dette var datamaskinens storhetstid. Industrigenerasjonen kjøpte inn varer fra Dell, HP og IBM og med det fulgte Microsoft Windows. Nettgenerasjonen brukte pc’ene i hjemmet i større grad enn de voksne og lærte seg derfor å navigere raskt og utforsket ting som MSN messenger og IRC.

Spill på denne tiden dreide seg i stor grad om single-player campaigns eller multiplayer med split-screen. Nå som internett er såpass utbredt og det finnes i alle hjem så har vel så vidt de unge hørt om split-screen. Kanskje de er på samme nivå som en godt voksen som så vidt vet hva en konsoll er?

De største selskapene rundt i verden er nå teknologiselskaper som Microsoft, Apple, Google og Facebook. Apple sin fremgang kom i tidlig årtusenskifte med sin Ipod, og senere Iphone som er blant verdens mest solgte telefon. Med sin touchscreen revolusjonerte de mobiltelefonen og hverdagen ble enda mer digital. Krigen om Iphone over Android er for nettenerasjonen kanskje det samme som Apples Mac mot Microsoft Windows på ’90-tallet?

Industri- og nettgenerasjon
Se for deg en mann i 50-årene. Han kommer seg opp av sengen og går ut til postkassen og henter avisa. Han koker seg en kopp kaffe og smører noen brødskiver mens han leser.  Det er tidlig på morgenen og han kjører til kontorjobben sin mens han hører på P4. På jobben åpner han e-posten, og går deretter løs på dagens oppgaver. Etter endt arbeidsdag drar han hjem, spiser middag med kona. Kanskje han jobber litt i hagen eller trener. Om han trener så tar han kanskje en joggetur og hører på fuglekvitteret eller om han er på treningsstudio så snakker han kanskje med de som er der. Senere på kvelden skrur han på TV for å se nyheter og for å få med seg favorittserien sin.

Deretter forestiller du deg en mann på 20 år. Han står opp før han skal studere. Kanskje han tar seg en yoghurt mens han leser nyheter på tableten sin. På bussen skrur han på Spotify på telefonen og hører på musikk på vei til skolen. Mulig han også spiller et spill på mobilen. Når han kommer til skolen åpner han tableten sin igjen og sjekker Facebook, Instagram og kanskje han har fått noen kule “snaps”. I løpet av skoledagen studerer han og sjekker “face”, nyheter og holder seg oppdatert. Han er innom “its learning” ettersom pensum ligger på nett, og får seg en oversikt. Om han må huske noe så skriver han også dette i kalenderen sin på mobilen slik at han ikke glemmer det. Vel hjemme tar han seg noe lettvint mat. Kanskje en pakke med nudler, eller lager seg en toast. Samtidig slår han på AppleTV og ser på Netflix ettersom han følger med på en serie som ligger der. Han tar et par episoder før han drar og trener. Han skrur på “RunKeeper” på telefonen og Spotify før han løper seg en tur. Senere på kvelden setter han seg foran PC’en og logger seg på “Steam” for å spille “Call of Duty” med en kamerat.

Forskjellene jeg prøver å komme frem til er at en digital immigrant fortsatt er komfortabel med å få avisa i posten og liker å ha noe håndfast som lager lyd når du blar i sidene. At man må fukte fingrene for å klare å bla om, og om avisa er nytrykt så kan kun førstemann lese den fordi all trykksverten setter seg på de klamme fingrene. TV’en er fortsatt viktig og serier og filmer sees når de går på TV. TV-lisensen er det viktig å klage på hver gang den kommer, men man orker ikke å se på noen annet enn NRK på grunn av all reklamen på de andre kanalene. Denne industrigenerasjonen synes fortsatt det er bra med kabler. Printeren skal kobles til PCen med kabel, og fra routeren til PCen så er det tryggest med kabel så man ikke får for mye stråling selv om de har en aktiv trådløs router. Om det er noe med banken så er det også greit å avtale et møte med en kunderådgiver i banken eller ta en telefonsamtale. Jeg lurer på om de noen gang tenker “informasjonen man ønsker får man lettest ved å vente i en telefonkø i 20 minutter”. Men dette er fordi jeg er født digitalt og er en evig tilhenger av Google.

På motsatt side har vi nettgenerasjonen. Avisa leses på nett og om man liker litt saftigere nyheter så kjøper man seg ett oppgradert abonnement. Mange av nyhetene man også leser kommer fra andre aviser man sjeldent leser fordi det postes i nyhetsfeeden på facebook. TV serier sees “On Demand” og stadig færre har TV med kabeltilknytning eller dekoder som er lisenspliktig. Om man trenger en printer så skal den kunne kobles til trådløst og man skal kunne skrive ut fra alle enhetene man har i huset. Om det trengs informasjon om noe så er det lettere og ofte raskere å gå inn på et forum enn å ringe eller sende mail til en kundeservice. For eksempel om det er noe galt med telefonen så får man ofte svar på et forum som kan hjelpe. Er det noe man ikke skjønner med banken så er det bare å logge inn og benytte chat- funksjonen.

Fokus
Er de digitale innfødte “dummere” enn eldre generasjoner? Ved det letteste mattestykket brukes kalkulatoren mens en i den eldre garde har det i hodet. Hukommelsen er dårligere ettersom man må notere hver bidige detalj i kalenderen og det må settes en reminder på “eventen”. Før telefonen ble så viktig som den er nå så mener jeg at jeg kunne huske bursdager, telefonnummer til venner og familie. Man hører ofte pensjonister som sier de har altfor dårlig tid, og familier som er i tidsklemma. Man hører aldri dette fra en yngre person, og det som forundrer meg med dette er at nettgenerasjonen benytter så mye mer tid på unyttighet enn en som er født rundt 1960. Jeg kan bare se for meg tidsklemma nettgenerasjonen havner i når foreldrerollen skal inntas. Med unyttighet så tenker jeg på å lese nettaviser flere ganger i løpet av dagen, sjekke Facebook, Instagram og Twitter konstant. Vil denne generasjonen noen gang få tid til å ha fullt fokus på barna? Kanskje man legger av seg disse “uvanene” etterhvert som man blir eldre? Immigrantene som har kommet seg ut på sosiale medier legger ofte bort telefonen under middager, men også flere og flere benytter dette i sosiale sammenhenger, og dette er voksne personer som ikke hadde dette når de var yngre. Det er sjelden man har fullt fokus når man er med venner, familie eller kjæreste. Telefonen må sjekkes hele tiden, og man er “aldri” for opptatt til å sjekke mail, feeds eller ta en selfie.

Digital markedsføring blir stadig mer utbredt og det har ikke blitt mindre reklame på TV siden oppstart heller. PVR- funksjon på TV er derfor nyttig for veldig mange. Man kan ta opp et program man ønsker å se, og deretter spole over reklamen. Flere og flere nettsider har masse reklame. Youtube er blant de verste, men som med PVR funksjon på TV finnes det såkalte “AdBlocks” for nettlesere og apper.

For å summere

Det brukes mye tid på sosiale medier og internett. De digitale innfødte tester alltid nye apper, nettsider og oppgraderer mobiltelefonen sin så fort det kommer en ny modell ut på markedet. De digitale immigrantene følger etter og tester apper som nettgenerasjonen synes er bra, logger seg inn på Facebook og danner seg et eget lite samfunn der. Den yngre generasjonen er oppvokst med Nintendo og Super Mario, mens Ludo og “vri åtter” i mange tilfeller er godt nok for de eldre. På de mest alminnelige ting som e-post, nettaviser og “guggle” (som jeg har hørt det bli kalt) er både N-generasjonen og X/Y- generasjonen aktive og oppegående. Nå som Z- generasjonen, generasjonen som kom ut med Ipad i hånda vokser opp er det lett å se for seg at N-generasjonen kommer til å være på tynn is når disse skal ut på jobbmarkedet.

Kilder:

Digi.no (2010). Lastet ned 21.08.2014: http://www.digi.no/841162/norges-forste-nettbank-fyller-ti-aar

Socialmarketing.org. Lasted ned 21.08.2014: http://www.socialmarketing.org/newsletter/features/generation3.htm

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.16-30). Cappelen Damm AS: Trondheim.