De digitale innfødte og immigranter

For bare noen få år siden var apper og widgets ukjente ord for de fleste og setninger som var sammensatt av “lol” og “omg” var for lengst gammeldags. I dag har nesten alle smarttelefoner, og man benytter flere apper daglig. Om det er på PC, tablet eller mobil spiller ingen rolle. Vi er innlogget på Facebook på alle enhetene slik at man er oppdatert hele tiden og uansett hva vi gjør så får verden vite om det. Vi deler og deler, liker det ene etter det andre og tenker sjelden konsekvens. De digitale immigrantene, de som vokste opp i industrialderen og som visste hva det betydde å løfte jern er like ille som nettgenerasjonen. I kommentarfelt på nettaviser skrives det stygge bemerkninger over en lav sko, og har man en mening skal denne dyttes ned i søla.

Digitalgenerasjonen
Det er vanskelig å definere hvor de digitalt innfødte og industriens aldrende krysser, men sent på ’90-tallet begynte det å skje holdningendringer. “Napster” ble lansert og “gratis” musikk var plutselig å få tak i. Modemet med 28 kbps brukte flere timer på å laste ned en sang på tre minutter, men så lenge det var gratis og foreldrene betalte internett var det ikke så farlig. Nettgenerasjonen er vant til at ting skal skje raskt og informasjon skal være lett tilgjengelig. Om man lurer på noe så er google bare et tastetrykk unna og kjeder man seg kan man streame en video på Youtube eller en låt på Spotify. N- generasjonen som Dan Tapscott (1997) kalte de er født inn i det digitale samfunnet. En toåring i dag finner lettere frem et spill på Ipaden enn han klarer å bla fra side 1 til side 2 i et magasin, og en 20-åring bruker mer tid foran dataskjermen enn med venner. De fleste vennene er nok også aktive og logget på internettbaserte tjenester sammen med 20-åringen. Kanskje de chatter på Facebook, eller er på raid i spillet World of Warcraft sammen?

Industrigenerasjonen
“Hvordan finner jeg den forbanna alfakrøllen på telefonen?” Dess eldre man er er, jo vanskeligere er det å lære seg ting sies det, og det er veldig sant når det kommer til teknologi for de digitale immigrantene. Denne generasjonen følger etter nettgenerasjonen inn i den digitale verden og selv om de aller fleste er flinke på både e-post og nettbank så går det tregere enn for en som har vokst opp med en PC. De aller fleste immigrantene trenger ofte tips, eller veiledning når det kommer til noe digitalt. I Facebook sin verdensomspennende begynnelse var det ungdommen som startet med dette og nå har veldig mange av den eldre generasjonen kommet etter. Men selv om denne generasjonen benytter dette er nok majoriteten av disse brukerne mindre enn de aktive blant nettgenerasjonen.

Millenium
Rundt slutten av ’90-tallet ble e-post utbredt, digital betaling ble vanlig gjennom nettbank og PC ble et eget fag på skolen. PC ble vanlig å benytte hjemme og søkemotorer som Google og Yahoo var ukjente ord for de aller fleste. Dette var datamaskinens storhetstid. Industrigenerasjonen kjøpte inn varer fra Dell, HP og IBM og med det fulgte Microsoft Windows. Nettgenerasjonen brukte pc’ene i hjemmet i større grad enn de voksne og lærte seg derfor å navigere raskt og utforsket ting som MSN messenger og IRC.

Spill på denne tiden dreide seg i stor grad om single-player campaigns eller multiplayer med split-screen. Nå som internett er såpass utbredt og det finnes i alle hjem så har vel så vidt de unge hørt om split-screen. Kanskje de er på samme nivå som en godt voksen som så vidt vet hva en konsoll er?

De største selskapene rundt i verden er nå teknologiselskaper som Microsoft, Apple, Google og Facebook. Apple sin fremgang kom i tidlig årtusenskifte med sin Ipod, og senere Iphone som er blant verdens mest solgte telefon. Med sin touchscreen revolusjonerte de mobiltelefonen og hverdagen ble enda mer digital. Krigen om Iphone over Android er for nettenerasjonen kanskje det samme som Apples Mac mot Microsoft Windows på ’90-tallet?

Industri- og nettgenerasjon
Se for deg en mann i 50-årene. Han kommer seg opp av sengen og går ut til postkassen og henter avisa. Han koker seg en kopp kaffe og smører noen brødskiver mens han leser.  Det er tidlig på morgenen og han kjører til kontorjobben sin mens han hører på P4. På jobben åpner han e-posten, og går deretter løs på dagens oppgaver. Etter endt arbeidsdag drar han hjem, spiser middag med kona. Kanskje han jobber litt i hagen eller trener. Om han trener så tar han kanskje en joggetur og hører på fuglekvitteret eller om han er på treningsstudio så snakker han kanskje med de som er der. Senere på kvelden skrur han på TV for å se nyheter og for å få med seg favorittserien sin.

Deretter forestiller du deg en mann på 20 år. Han står opp før han skal studere. Kanskje han tar seg en yoghurt mens han leser nyheter på tableten sin. På bussen skrur han på Spotify på telefonen og hører på musikk på vei til skolen. Mulig han også spiller et spill på mobilen. Når han kommer til skolen åpner han tableten sin igjen og sjekker Facebook, Instagram og kanskje han har fått noen kule “snaps”. I løpet av skoledagen studerer han og sjekker “face”, nyheter og holder seg oppdatert. Han er innom “its learning” ettersom pensum ligger på nett, og får seg en oversikt. Om han må huske noe så skriver han også dette i kalenderen sin på mobilen slik at han ikke glemmer det. Vel hjemme tar han seg noe lettvint mat. Kanskje en pakke med nudler, eller lager seg en toast. Samtidig slår han på AppleTV og ser på Netflix ettersom han følger med på en serie som ligger der. Han tar et par episoder før han drar og trener. Han skrur på “RunKeeper” på telefonen og Spotify før han løper seg en tur. Senere på kvelden setter han seg foran PC’en og logger seg på “Steam” for å spille “Call of Duty” med en kamerat.

Forskjellene jeg prøver å komme frem til er at en digital immigrant fortsatt er komfortabel med å få avisa i posten og liker å ha noe håndfast som lager lyd når du blar i sidene. At man må fukte fingrene for å klare å bla om, og om avisa er nytrykt så kan kun førstemann lese den fordi all trykksverten setter seg på de klamme fingrene. TV’en er fortsatt viktig og serier og filmer sees når de går på TV. TV-lisensen er det viktig å klage på hver gang den kommer, men man orker ikke å se på noen annet enn NRK på grunn av all reklamen på de andre kanalene. Denne industrigenerasjonen synes fortsatt det er bra med kabler. Printeren skal kobles til PCen med kabel, og fra routeren til PCen så er det tryggest med kabel så man ikke får for mye stråling selv om de har en aktiv trådløs router. Om det er noe med banken så er det også greit å avtale et møte med en kunderådgiver i banken eller ta en telefonsamtale. Jeg lurer på om de noen gang tenker “informasjonen man ønsker får man lettest ved å vente i en telefonkø i 20 minutter”. Men dette er fordi jeg er født digitalt og er en evig tilhenger av Google.

tilhenger

På motsatt side har vi nettgenerasjonen. Avisa leses på nett og om man liker litt saftigere nyheter så kjøper man seg ett oppgradert abonnement. Mange av nyhetene man også leser kommer fra andre aviser man sjeldent leser fordi det postes i nyhetsfeeden på facebook. TV serier sees “On Demand” og stadig færre har TV med kabeltilknytning eller dekoder som er lisenspliktig. Om man trenger en printer så skal den kunne kobles til trådløst og man skal kunne skrive ut fra alle enhetene man har i huset. Om det trengs informasjon om noe så er det lettere og ofte raskere å gå inn på et forum enn å ringe eller sende mail til en kundeservice. For eksempel om det er noe galt med telefonen så får man ofte svar på et forum som kan hjelpe. Er det noe man ikke skjønner med banken så er det bare å logge inn og benytte chat- funksjonen.

Fokus
Er de digitale innfødte “dummere” enn eldre generasjoner? Ved det letteste mattestykket brukes kalkulatoren mens en i den eldre garde har det i hodet. Hukommelsen er dårligere ettersom man må notere hver bidige detalj i kalenderen og det må settes en reminder på “eventen”. Før telefonen ble så viktig som den er nå så mener jeg at jeg kunne huske bursdager, telefonnummer til venner og familie. Man hører ofte pensjonister som sier de har altfor dårlig tid, og familier som er i tidsklemma. Man hører aldri dette fra en yngre person, og det som forundrer meg med dette er at nettgenerasjonen benytter så mye mer tid på unyttighet enn en som er født rundt 1960. Jeg kan bare se for meg tidsklemma nettgenerasjonen havner i når foreldrerollen skal inntas. Med unyttighet så tenker jeg på å lese nettaviser flere ganger i løpet av dagen, sjekke Facebook, Instagram og Twitter konstant. Vil denne generasjonen noen gang få tid til å ha fullt fokus på barna? Kanskje man legger av seg disse “uvanene” etterhvert som man blir eldre? Immigrantene som har kommet seg ut på sosiale medier legger ofte bort telefonen under middager, men også flere og flere benytter dette i sosiale sammenhenger, og dette er voksne personer som ikke hadde dette når de var yngre. Det er sjelden man har fullt fokus når man er med venner, familie eller kjæreste. Telefonen må sjekkes hele tiden, og man er “aldri” for opptatt til å sjekke mail, feeds eller ta en selfie.

Digital markedsføring blir stadig mer utbredt og det har ikke blitt mindre reklame på TV siden oppstart heller. PVR- funksjon på TV er derfor nyttig for veldig mange. Man kan ta opp et program man ønsker å se, og deretter spole over reklamen. Flere og flere nettsider har masse reklame. Youtube er blant de verste, men som med PVR funksjon på TV finnes det såkalte “AdBlocks” for nettlesere og apper.

For å summere

Det brukes mye tid på sosiale medier og internett. De digitale innfødte tester alltid nye apper, nettsider og oppgraderer mobiltelefonen sin så fort det kommer en ny modell ut på markedet. De digitale immigrantene følger etter og tester apper som nettgenerasjonen synes er bra, logger seg inn på Facebook og danner seg et eget lite samfunn der. Den yngre generasjonen er oppvokst med Nintendo og Super Mario, mens Ludo og “vri åtter” i mange tilfeller er godt nok for de eldre. På de mest alminnelige ting som e-post, nettaviser og “guggle” (som jeg har hørt det bli kalt) er både N-generasjonen og X/Y- generasjonen aktive og oppegående. Nå som Z- generasjonen, generasjonen som kom ut med Ipad i hånda vokser opp er det lett å se for seg at N-generasjonen kommer til å være på tynn is når disse skal ut på jobbmarkedet.

You-got-mail-10-years-ago-vs-now

Kilder:

Digi.no (2010). Lastet ned 21.08.2014: http://www.digi.no/841162/norges-forste-nettbank-fyller-ti-aar

Socialmarketing.org. Lasted ned 21.08.2014: http://www.socialmarketing.org/newsletter/features/generation3.htm

Krokan, Arne (2010). “Den digitale økonomien”  (s.16-30). Cappelen Damm AS: Trondheim.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s